Retningslinjer for ungdomsidrett

Ungdommens retningslinjer

Retningslinjene er et politisk virkemiddel for å sikre rettighetene til ungdom som individ og aktiv idrettsutøvende. Det innebærer også forpliktelser for andre enn ungdommen selv. Både trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd må følge opp disse i praksis.

Det er imidlertid viktig å presisere at når man har fylt 15 år, har man stemmerett og kan være med å påvirke hvordan sitt idrettslag skal se ut.

Aktivitet

Ungdom har rett til et trygt, variert og inkluderende idretts- og konkurransetilbud. Ungdom skal selv bestemme på hvilket nivå og i hvilket omfang de ønsker å drive idrett.

Dette betyr:

• Ungdom kan være med i flere idretter så lenge de selv vil.
• De skal være med i planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenerne.
• Ungdom skal være med å sette sine egne sportslige mål.
• De skal selv bestemme om de vil delta i konkurranser, og konkurransene skal være i samsvar med ungdommens forutsetninger og ambisjoner.
• Særforbundene må vurdere når ungdom kan delta i nasjonale og internasjonale mesterskap/cuper etc. Vurderingen må skje i samråd med utøver, foresatte og trener(e).
• Ungdom skal ha et sosialt tilbud i idrettslaget fritt for rus og mobbing, hvor det legges til rette for at de skal kunne trives og utvikle vennskap.
• Særforbundene må utvikle konkurransetilbudet slik at det er i tråd med ungdommens ønsker og behov.
• Særforbundene bør vurdere og videreføre bruk av premiering til alle også oppover i ungdomsårene (fra 13 år og oppover).

Utdanning

Utdanning i norsk idrett skal tilrettelegges slik at ungdom kan delta. Ungdom har rett til å delta på alle utdanningstilbud ut fra sine kvalifikasjoner.

Dette betyr:

• Ungdommer skal få tilbud om trener, leder og/eller dommerkurs når de er aktive utøvere
• Utdanningstilbudet må gi økt kompetanse og engasjement blant ungdom, slik at grunnlaget for deltakelse som utøver, dommer, trener og tillitsvalgt er best mulig
• Utdanningen må tilrettelegges slik at ungdom kan delta
• Utdanningen skal gi allsidig tilbud og tilfredsstille ungdommens behov
• Særforbundene må tilpasse utdanningen og sette fokus på:
  • Ungdom som gruppe
  • Hva som trengs for å skape gode miljøer på treningen og i idrettslaget
  • Hvordan trenerrollen for ungdomsgruppen kan løses
  • Hva som stimulerer og motiverer unge mennesker til å trene

Idrettslaget

Ungdom skal aktivt rekrutteres til lederverv i idrettslaget. Idrettslaget skal ha en tydelig profil på hvilket tilbud de skal gi sine medlemmer, herunder ungdom.

Dette betyr:

• Ungdom må være med å bestemme over sin egen idrett på aktivitets- og organisasjonsplan. De må bli spurt, og de må selv spørre
• Idrettsorganisasjonen skal tilrettelegge og motivere for aktiv deltakelse gjennom tillitsverv
• Det skal arbeides aktivt for å få ungdom inn i styrer og undergrupper i norsk idrett, men kvotering skal ikke anvendes som virkemiddel
• Idrettslaget skal ha en tydelig profil på hvilket tilbud de har, og hvem det passer for. Ungdom må være med i diskusjoner om hvilken profil de ønsker på klubben sin, dette kan skje gjennom start- og oppfølgingsmøter

Historisk bakgrunn for ungdomsidrettens retningslinjer:

• 1998 – ble retningslinjer for ungdomsidrett utarbeidet og vedtatt på Ungdommens fjerde idrettsting.
• 1999 – ble disse retningslinjene fra Ungdommens idrettsting vedtatt av Idrettstinget.
• 2007 – Idrettstinget bestemte seg for at retningslinjene skulle revideres, da de i liten grad ble brukt av organisasjonsleddene i NIF, og ble ikke det virkemiddelet i ungdomspolitikken som var forventet.
• 2011 – det var høringer og prosesser i organisasjonen, og retningslinjene ble vedtatt av idrettsstyret i 2011.

Kilde: Norges Idrettsforbund - Retningslinjer for ungdomsidrett